En joggedress

Min far var aldri til å se
i joggedress. Det faktum ble
beskjed til meg som liten kar:
Han er ikke pragmatisk, Far.

Vår Gud han er en nidkjær Gud,
en stram og stilig mann for brud.
Gud finnes ikke jovial.
En joggedress er illojal.

Først

Først ble himmelen skapt. Og så skapte Gud jorden.
Først ble ro skapt. Så orden. Det ble ro og orden.
For det hjertet er fullt av vil munnen gi liv.
Slik ble himmelens Herre til jorden, det giv.

Vi vet dyden var ikke men dåden var først.
Slik er himmelen Gud gitt på sett og vis størst.
Nå skal mannen og kvinnen så visst være ett.
Men der han vil forordne vil hun være rett.

Se klart

Som en kvinne er søt vil forklaringen være
underholdende, fin, og la egoet ære.
Men prinsippet er mer enn den sak som er gitt.
Slik er kvinnen og mer enn ditt syn i habitt.

La prinsippet få virke ved saker i fleng!
Og la kvinnen bli sur, salt, og besk – ikke steng!
La den bjelke som holder opp øyet få gå
og se klart så du evner prinsipp å forstå!

Stadig vekk

For å gjøre seg lik Gud,
ren og ryddig som en brud,
Jesus måtte døden lide.
Folket hatet individet.

Sånn er det den dag i dag.
Den som er til Guds behag
drepes av de mange små
som sin motstand vil forstå.

Som knærne

Som knærne virker hoften ved
vil kvinnen følge mannens ed.
Som knærne en bestemmelse
er kvinnen en befrielse.

Som hoften råder over knærne
vil herren råde over hjerne.
Vær mannen dåd og kvinnen dyd.
Gi kvinnen avkom til hans fryd.

Vann og land

Forsvaret kvinnen har er som en strand.
Mannen er stilling og kvinnen er stand.
Stilling og stand – sånn som verden og land
ekter hverandre som vett og forstand.

Er vannet rent vil det forholdet bli
enkelt og greit og for Sønnen å fri.
Vekster vil kvinnen gi, leken og yr.
Vesener også, som fugler og dyr.

Større er

Den som passer på bedriften
vet verdien av geskjeften.
Som man reder ligger man.
Ingen stjeler det en kan.

Større er imidlertid
ettertenksomhetens flid.
Den vil holde Sønnen ren,
derfor jobben, kvinnen, pen.

Stilling og stand

Ektemannen eklektisk
blir kvinnen pragmatisk.
Sånn er regelen Gud gitt
for stilling og stand.
Skyld og skam hører sammen,
ved paret rent faktisk.
For når altet er utrygt
blir usikkert land.

Pent og pyntelig skulle
de Herren Gud ære
som en makt og en myndighet
fattet som bud.
Mannen riktig solid
og berømmelig være!
Så vil hun være ordentlig
og prektig, hans brud.

Vi er

Han og henne i forening
dypest sett er livets mening.
Gud og mennesket er det.
Vi er to men vil bli tre.

Vi vil bli hva Sønnen er,
mål og mening opphav kjær.
Faderen og Sønnen være
Helligåndens tro og ære!

Rett og slett

Alle vise vil røpe Vårherre.
Og en dåre vil røpe seg selv.
For en dåre det er til det verre
å ta sats som i fossen en elv.

For en dåre å komme i fanget
er å vise sin dumskap, sitt vett.
Men som elven så visst må ta spranget
også dåren til pers, rett og slett.