Jeg ser

Som liljen dine øyne er,
uskyldige som blomsten kjær,
av vannet født, av hjertet nødt,
for mannen hvit et sjelegløtt.

Perfekt i hvitt, i liljen pen,
pupillen troner frisk og ren
og viser kjærlighetens lønn:
Av utseende å være skjønn.

Gud gi at synet evig varer!
En hemmelighet du forklarer
ved liljens fine blomst og blad.
Jeg elsker deg så sjeleglad.

Din mørke hud, ditt skjønne hår,
eksotisk er. Naturen rår.
Men dine øyne er som liljen
som ven og vakker røper viljen.

Ingen nåde

Er politikken ikke kristen:
Hva er politikken da?
Har politikken mistet gnisten
kan ingen til den tillit ha.

En grunnleggende utrygghet
erstatter kjærlighetens fred
når hedendommens herlighet
forderver landet skikk og sed.

Sitt ansvar ikke seg bevisst
er hedningen en selvgod fjott.
Ei Sønnen trofast han så visst
er ved begjæret, kort og godt.

Er politikken uten Gud
vil skamløsheten landet råde
og folket får ei være brud.
For ondskap er der ingen nåde.

En bønn

Lovtyranniet vi utvikler nå
skyldes behovet til horen.
Redd sin natur og sin myndighet må
ludderet dempe på jorden.

Gi at det vokser ut menn som kan gi
skjøgen en innretning bak.
Gi at anstendighets mangel får bli
gjenstand for Kongen – en sak.

Min skatt

Min skatt er ei av denne verden.
En innbilning er denne ferden,
er dette livets jag og mas.
Å lykkes her er ingen stas.

Å lykkes her kan heller være
et tap av evighetens ære.
Kamelen har i nåløyet
en utfordring vil alle se.

Min skatt er som en åpen dør:
I Sønnen aktes det jeg gjør.
På nåløyet har jeg nå hevd.
Guds vilje har jeg etterlevd.

Vår makt

Det er makt i de foldete hender.
Det er makt i de kjærlige ord.
Den er klok som til Herren seg vender
og lar Gud engasjere på jord.

Det er lovet og sikkert som fjell
at i Sønnen har Gud sitt motiv.
Den som jobber for Sønnen har hell:
Gud er nødt til å vokte hans liv.

Slipp jorden løs

Når jeg befrukter jorden,
og det gjør jeg så vel,
så kommer ved Guds orden
til lykke og til hell,

en mengde barn å stå for.
Ved dem jeg vokser selv.
Ved dem jeg skjønner hvorfor
der er et himmelhvelv.

Jeg takker Gud for alle
de barn som jorden gir.
De bortforklarer fallet.
Mitt intellekt de frir.

Se: Prevensjon er tull.
Ved den blir jorden tam.
Og hvelvingen blir full
av hull. Det er en skam.

Si i fra

Som korn og urt du lyde vil
det samfunn som du hører til.
Som frukttre du til forskjell vil
gi inntrykk av å være snill.

Som korn og urt du måten frir.
Nødvendighet og nytte blir
til måltidet som foret grønt.
Et frukttre er til forskjell skjønt.

Ved tro og håp du er parat.
Ved kjærlighet du er karat.
Barmhjertighet hva Gud vil ha
og ei ditt offer. Si i fra.

En joggedress

Min far var aldri til å se
i joggedress. Det faktum ble
beskjed til meg som liten kar:
Han er ikke pragmatisk, Far.

Vår Gud han er en nidkjær Gud,
en stram og stilig mann for brud.
Gud finnes ikke jovial.
En joggedress er illojal.

Først

Først ble himmelen skapt. Og så skapte Gud jorden.
Først ble ro skapt. Så orden. Det ble ro og orden.
For det hjertet er fullt av vil munnen gi liv.
Slik ble himmelens Herre til jorden, det giv.

Vi vet dyden var ikke men dåden var først.
Slik er himmelen Gud gitt på sett og vis størst.
Nå skal mannen og kvinnen så visst være ett.
Men der han vil forordne vil hun være rett.

Se klart

Som en kvinne er søt vil forklaringen være
underholdende, fin, og la egoet ære.
Men prinsippet er mer enn den sak som er gitt.
Slik er kvinnen og mer enn ditt syn i habitt.

La prinsippet få virke ved saker i fleng!
Og la kvinnen bli sur, salt, og besk – ikke steng!
La den bjelke som holder opp øyet få gå
og se klart så du evner prinsipp å forstå!